Solsystemet: en reise fra Sola til de ytterste kantene

Solsystemet er hjemmet vårt: en liten bit av Melkeveien der én stjerne, åtte planeter og utallige mindre legemer deler det samme tyngdefeltet. Det ble dannet for rundt 4,6 milliarder år siden da en sky av gass og støv kollapset under sin egen tyngde. Det meste av materialet samlet seg i sentrum og ble Sola, mens resten dannet en roterende skive som over tid ble til planeter, måner, asteroider og kometer.

Her tar vi en guidet tur utover, fra Sola til de ytterste kantene.

Sola: selve motoren

Sola er en stjerne av typen gul dverg, og den inneholder omtrent 99,86 prosent av all masse i solsystemet. Det betyr at alt annet til sammen er en ørliten rest. I kjernen smelter hydrogen sammen til helium ved en temperatur på rundt 15 millioner grader, og energien som frigjøres, bruker tusenvis av år på å nå overflaten. Fra overflaten bruker lyset deretter bare drøyt åtte minutter på å nå Jorden.

De fire steinplanetene

De innerste planetene kalles steinplaneter eller jordlignende planeter, fordi de har en fast overflate.

• Merkur er den minste og den nærmeste Sola. Den bruker bare 88 dager på en runde.
• Venus er omtrent like stor som Jorden, men har en kvelende atmosfære av karbondioksid. Overflaten holder rundt 465 grader, varmere enn på Merkur.
• Jorden er den eneste planeten vi vet om med liv, og den eneste med flytende vann på overflaten.
• Mars er halvparten så stor som Jorden og kald og tørr, men viser tydelige spor etter gammelt vann. Les mer i artikkelen om Mars.

Asteroidebeltet

Mellom Mars og Jupiter ligger et bredt belte av steinbiter, rester fra tiden da en planet ikke fikk dannet seg. Her finner vi dvergplaneten Ceres og hundretusenvis av kjente asteroider. Mange av meteorittene vi finner på Jorden, kommer herfra. Vi går grundigere inn på det i artikkelen om asteroidebeltet.

Gassgigantene og isgigantene

Utenfor asteroidebeltet endrer bildet seg:

• Jupiter er den største planeten, mer enn dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen. Den er en gassball med stormer, blant annet Den store røde flekken.
• Saturn er kjent for ringene sine, som hovedsakelig består av isbiter.
• Uranus og Neptun kalles isgiganter. De består av mer vann, ammoniakk og metan enn Jupiter og Saturn, og har en blå farge fordi metanet absorberer rødt lys.

Jupiter og Saturn har vi omtalt nærmere i artikkelen om de to gassgigantene.

Kuiperbeltet og dvergplanetene

Utenfor Neptun, fra omtrent 30 til 50 ganger avstanden mellom Jorden og Sola, ligger Kuiperbeltet, en bred ring av isholdige legemer. Her finner vi dvergplaneten Pluto, og også Eris, Haumea og Makemake. Mange kometer med kort omløpstid kommer herfra. Hvorfor Pluto ikke lenger regnes som planet, forklarer vi i artikkelen hvorfor er Pluto ikke en planet?.

Heliopausen og Oorts sky

Solvinden, en strøm av ladde partikler fra Sola, blåser ut i rommet og skaper en boble som kalles heliosfæren. Der solvinden ikke lenger kan skyve mot det interstellare mediet, ligger heliopausen. Romsonden Voyager 1 passerte denne grensen i 2012, og var da den første menneskeskapte gjenstanden i interstellart rom.

Enda lenger ute, fra flere tusen til kanskje hundre tusen ganger avstanden mellom Jorden og Sola, antas Oorts sky å ligge: en enorm, kuleformet sky av iskalde legemer som er kilden til langperiodiske kometer. Ingen har observert den direkte, men banene til kometer peker mot at den finnes.

Avstander: hvor stort er det egentlig?

Avstanden mellom Jorden og Sola er cirka 150 millioner kilometer, og den kalles én astronomisk enhet, forkortet AU. Her er noen avstander målt i AU og i lysets reisetid:

• Jupiter: rundt 5 AU, omtrent 43 lysminutter fra Sola.
• Saturn: rundt 9,5 AU.
• Neptun: rundt 30 AU, omtrent fire lystimer.
• Kuiperbeltet: rundt 30–50 AU.

Selv med lysets fart tar det altså fire timer å komme til Neptun. Til nærmeste stjerne utenfor solsystemet, Proxima Centauri, er det rundt 4,2 lysår, altså noen tusen ganger lengre. Vi går dypere inn på hva slike avstander betyr i artikkelen om lysår og universets størrelse.

Hvordan ser solsystemet ut utenfra?

De fleste illustrasjoner viser planetene tett sammen, men det er et bilde som lurer oss. Hvis Sola var på størrelse med en appelsin, ville Jorden vært et lite saltkorn omtrent ni meter unna, og Neptun et litt større korn rundt 250 meter bort. Det meste av solsystemet er tomt rom.

Alle planetene beveger seg i samme retning rundt Sola, i baner som nesten ligger i samme plan. Det er et spor etter den roterende skiven de ble dannet i.

Mer enn åtte planeter?

Hvis du lurer på hvorfor det er åtte planeter og ikke ni, er det fordi Den internasjonale astronomiske union (IAU) i 2006 definerte hva en planet er. I tillegg forskes det på mulige, fortsatt uobserverte planeter langt ute i solsystemet, basert på hvordan noen fjerne legemer beveger seg. Det er fortsatt en åpen sak. Les gjerne oversikten over alle planetene for detaljene om hver verden.

Hvorfor er dette viktig?

Solsystemet er det eneste planetsystemet vi kan utforske på nært hold. Gjennom romsonder har vi besøkt alle planetene, mange måner, asteroider og kometer, og lært hvordan vår egen planet ble til. Samtidig vet vi i dag at det finnes tusenvis av andre planetsystemer rundt andre stjerner, noe vi ser nærmere på i artikkelen om eksoplaneter. Sammenlignet med dem er solsystemet både vanlig og uvanlig, og å forstå det er første steg mot å forstå hvor vi hører hjemme.