Jupiter og Saturn: gassgigantene med stormer, måner og ringer

Ser du opp en klar kveld og oppdager et sterkt, jevnt lysende punkt som ikke tindrer, er det ofte Jupiter eller Saturn. De to gassgigantene er solsystemets største planeter, og sammen utgjør de mer enn 90 prosent av massen som ikke ligger i Sola. De har ingen fast overflate å lande på, men er verdener med stormer større enn Jorden, hundrevis av måner og kanskje hav under isskall.

Jupiter: kongen blant planetene

Jupiter har en diameter på rundt 140 000 kilometer, mer enn elleve ganger Jordens. Hvis den var en stor tønne, kunne den rommet godt over tusen jordkloder. Massen er omtrent 318 ganger Jordens, og mer enn to ganger så stor som alle de andre planetene til sammen. Planeten består hovedsakelig av hydrogen og helium, omtrent som Sola, og dypt inne blir trykket så høyt at hydrogenet oppfører seg som et flytende metall.

Skybånd og stormer

Det som slår oss ved Jupiter, er de fargerike skybåndene. De oppstår fordi planeten roterer svært raskt, med en dag på under ti timer, og det drar atmosfæren ut i striper med sterke vinder i motsatt retning. Mellom stripene oppstår virvler og stormer.

Den mest kjente er Den store røde flekken, en storm som har vart i minst 150 år med sikkerhet, og muligens mye lengre. Den er i dag omtrent like bred som Jorden, men har krympet kraftig siden 1800-tallet. Vindene i kanten går i over 400 kilometer i timen. Bildet øverst ble tatt av Cassini-sonden da den passerte Jupiter i slutten av 2000 på vei mot Saturn. Siden 2016 har NASAs Juno-sonde kretset rundt Jupiter og gitt oss de mest detaljerte bildene noen gang.

Galileis måner

I 1610 rettet Galileo Galilei et av de første teleskopene mot Jupiter og så fire små lyspunkter som flyttet seg fra natt til natt. Det viste seg å være måner som gikk i bane rundt Jupiter og ikke rundt Jorden, og det var et viktig bevis mot det gamle verdensbildet der alt dreide seg om oss. De fire er Io, Europa, Ganymedes og Callisto:

• Io er det mest vulkanske legemet i solsystemet, med hundrevis av aktive vulkaner.
• Europa har et iskall som skjuler et globalt hav av flytende vann, og regnes som et av de mest lovende stedene å lete etter liv.
• Ganymedes er solsystemets største måne, større enn planeten Merkur.
• Callisto er dekket av kratere og er et av de mest kraterfylte legemene vi kjenner.

Du kan se alle fire med en vanlig kikkert på stødig underlag. Det er en av de beste observasjonene for nybegynnere, som vi går inn på i guiden til stjernekikking.

Saturn: ringenes herre

Saturn er nest størst, med en diameter på rundt 116 000 kilometer. Den er den minst tette av alle planetene: gjennomsnittstettheten er lavere enn vannets. Hvis det fantes et basseng stort nok, ville Saturn flytet.

Ringene

Ringene er det mest karakteristiske trekket. De består hovedsakelig av vannis, i biter fra støvkorn til størrelsen av et hus, og strekker seg omtrent 280 000 kilometer ut fra planeten. Likevel er de utrolig tynne, ofte bare noen titalls meter tykke. Hvis du så dem fra siden, ville de nesten forsvunnet. Opprinnelsen er fortsatt diskutert: de kan være rester av en måne som ble revet i stykker, eller av en komet som kom for nær. Noen mener de er relativt unge i solsystemsammenheng, men svaret er ikke avklart.

Cassini: 13 år i bane

NASAs Cassini-sonde gikk i bane rundt Saturn fra 2004 til 2017 og ga oss enorme mengder data. Den avsluttet oppdraget med et kontrollert dykk inn i Saturns atmosfære 15. september 2017, for å unngå at den skulle forurense de mulige levelige månene. Bildet øverst i artikkelen om planetene i solsystemet er også fra Cassini.

Måner med liv-potensial

Saturn har mer enn to hundre bekreftede måner. To av dem er spesielt interessante:

• Titan er den eneste månen med en tykk atmosfære, og den har innsjøer og elver av flytende metan og etan. I 2005 landet ESAs Huygens-sonde på overflaten.
• Enceladus er en liten isete måne som sender geysirer av vanndamp og iskrystaller ut i rommet fra sprekker nær sørpolen. Cassini fløy gjennom strålene og fant vann, salter og organiske molekyler, tegn på et hav under isskallet.

Hvorfor ble de så store?

Jupiter og Saturn ble dannet utenfor snølinjen, der is kunne bidra til å bygge raskt voksende kjerner. Når kjernene ble tunge nok, fanget de store mengder hydrogen og helium fra gasskiven rundt den unge Sola. Jupiter ble dannet først og vokste raskest. Tyngdekraften fra den påvirket resten av solsystemet, blant annet asteroidebeltet, der den hindret en planet i å danne seg, og trolig mange baner for kometer og asteroider.

Noen forskere mener at Jupiter også har beskyttet de indre planetene ved å fange eller kaste ut kometer, men bildet er mer sammensatt enn det: Jupiter kan også ha sendt noen objekter mot oss.

Nye oppdrag

Flere sonder er på vei eller planlagt. NASAs Europa Clipper ble skutt opp i 2024 og skal studere Europa fra 2030, og ESAs JUICE-sonde, som ble skutt opp i 2023, skal undersøke Jupiters isete måner fra 2031. Målet er å finne ut om forholdene under isen kan støtte liv.

Gigantene på himmelen

Jupiter og Saturn er lette å finne. Jupiter er den klareste «stjernen» etter Venus når den er synlig, og Saturn ser ut som en gulaktig, jevn stjerne. For å se Saturns ringer trenger du et teleskop med minst tretti ganger forstørrelse. De fleste som ser ringene for første gang, glemmer det aldri.

Til slutt

Jupiter og Saturn viser oss hvor variert planeter kan være. De er et utgangspunkt for å forstå eksoplanetene som er oppdaget rundt andre stjerner, der gasskjemper er blant de vanligste typene. Les mer om dem i artikkelen om eksoplaneter, og se hvordan gigantene passer inn i helheten i artikkelen om solsystemet.