Du ligger på ryggen i gresset en klar kveld, og plutselig drar en lysstripe over himmelen og forsvinner. Det tok kanskje et sekund. Mange gjør et ønske, og de aller fleste kaller det et stjerneskudd. Navnet er imidlertid misvisende, for stjernene er langt unna og står stille i forhold til oss. Det du ser, er noe helt annet og mye nærmere: en liten bit av verdensrommet som brenner opp i atmosfæren.
Fagnavnet er meteor. Hvis du vil forstå hvordan en meteor henger sammen med begrepene meteoroide og meteoritt, kan du først lese hva en meteoritt er.
Hva skjer egentlig?
I verdensrommet er det enorme mengder små partikler. De fleste er ikke større enn sandkorn eller småstein, rester fra asteroider eller støv som kometer har sluppet etter seg. Jorden beveger seg rundt Sola i omtrent 30 kilometer i sekundet, og når en slik partikkel kommer i veien, treffer den de øvre lagene av atmosfæren med enorm fart, fra rundt 11 til over 70 kilometer i sekundet.
I den farten er det ikke friksjon mot luften som skaper lyset, slik mange tror. Det er luften foran partikkelen som blir presset sammen så raskt at den varmes opp til flere tusen grader. Både den glødende luften og de fordampende atomene fra selve partikkelen lyser. Resultatet er den korte lysstripen vi ser.
Det mest overraskende er hvor små partiklene vanligvis er. En meteor på størrelse med et riskorn kan lyse like sterkt som en av de lyseste stjernene. Det er farten, ikke massen, som gjør jobben.
Hvor høyt oppe skjer det?
De fleste meteorer begynner å lyse i omtrent 100 kilometers høyde og er borte igjen i 70–80 kilometers høyde. Det er høyere enn de aller fleste fly flyr, og også over den høyden der vanlige værfenomener finner sted. Fordi du ser lysstripen fra bakken, virker den likevel nær. I virkeligheten er den ofte mer enn hundre kilometer unna.
Hvorfor har de ulike farger?
Fargene forteller noe om hva som brenner. Natrium gir gulorange lys, magnesium blågrønt, kalsium fiolett og jern gulaktig. Luftens egne nitrogen- og oksygenatomer bidrar også, med rødlige og grønne toner. Raske meteorer har en tendens til å se mer blåhvite ut, mens tregere ser gulere ut. Under gode forhold og med litt øvelse kan du se fargene selv uten kikkert, spesielt hos de lyseste meteorene.
Lyd fra et stjerneskudd?
Vanlige meteorer er helt stille, fordi de er alt for høyt oppe til at lyden rekker ned til deg i løpet av den tiden de lyser. Større objekter kan imidlertid lage kraftige lydbølger. Når en ildkule trenger dypt inn i atmosfæren, kan den lage en sonisk knall flere minutter etter at lyset er borte, og folk kan høre drønn og rumling. Under Moss-meteorittens fall over Østfold i 2006 var det akkurat dette som skjedde: tusenvis så ildkulen, og mange hørte et kraftig smell.
Noen mennesker har også rapportert om en svak susing eller knitring som kommer samtidig med en lysende meteor. Dette er fortsatt et diskutert fenomen, og forklaringene som er foreslått, handler om at kraftige radiobølger fra meteoren kan få ting rundt observatøren til å vibrere svakt. Det er ikke fullstendig avklart.
Ildkuler og bolider
Når en meteor er lysere enn planeten Venus, kalles den en ildkule eller bolide. Er den enda lysere enn fullmånen, finnes det spesielle betegnelser for den i fagmiljøet, men for de fleste vil det være nok å vite at det betyr at objektet var stort, ofte flere desimeter og opp til meter på tvers. Slike fall gir sjelden men spennende anledninger til å finne en ny meteoritt, og forskere ber ofte folk om å melde fra om observasjoner. Jo flere øyenvitner og videoopptak, jo lettere er det å regne ut hvor steinene har landet.
Når ser du flest?
I løpet av en gjennomsnittlig natt med mørk himmel og god sikt kan du regne med å se noen få tilfeldige meteorer i timen. Disse kalles sporadiske meteorer. Mye mer spektakulært blir det når Jorden krysser sporet etter en komet eller asteroide. Da kommer mange meteorer med samme retning på himmelen, og vi kaller det en meteorsverm. De mest kjente er Perseidene i august og Geminidene i desember, og vi har en egen guide med datoer og tips i artikkelen om meteorsvermer.
Du får best utbytte hvis du:
- Finner et mørkt sted vekk fra gatelys og byer.
- Gir øynene 20–30 minutter til å venne seg til mørket.
- Venter til etter midnatt. Da ser du frem i jordens bevegelsesretning, og flere partikler treffer atmosfæren med høyere fart.
- Legger deg ned og ser mot et stort område av himmelen i stedet for å stirre på ett punkt.
Er stjerneskudd farlige?
Nei. Nesten alle meteorer brenner helt opp høyt over bakken og utgjør ingen risiko for mennesker. Selv når noe når bakken, er sannsynligheten for å bli truffet ekstremt liten. Større legemer, som kan lage kratre eller få regionale følger, er mye sjeldnere og følges nøye opp av astronomer som søker etter nær-jord-asteroider. Les mer om dette i artikkelen om asteroider som passerer nær jorden.
Det enkle svaret
Et stjerneskudd er en liten bit av solsystemets råmateriale som tilfeldigvis kolliderer med Jorden og glimter til i noen få sekunder. Det er et vakkert, men helt hverdagslig tegn på at vi beveger oss gjennom et rom som ikke er tomt. Neste gang du ønsker deg noe, kan du tenke på at lysglimtet du ser, kanskje er en støvbit som har vært i verdensrommet siden før menneskene fantes.
Om Redaksjonen
Redaksjonen i Meteorittparken skriver om meteoritter, solsystemet, planeter og kosmos. Vi bygger artiklene på åpne kilder som NASA, ESA og fagfellevurdert forskning, og vi rydder i det som er sikkert og det som fortsatt er usikkert. Tips og rettelser tas imot med takk.
