Typer meteoritter: stein, jern og stein-jern forklart

Ikke alle meteoritter ser like ut. Noen er mørke, matte steiner som du lett kunne tatt for en vanlig fjellbit. Andre er tunge klumper av metall med en overflate som ser ut som den er presset av tommelfingre. Forskjellen skyldes hvor i en asteroide steinen kommer fra, og hva den består av.

Meteoritter deles vanligvis inn i tre hovedgrupper: steinmeteoritter, jernmeteoritter og stein-jern-meteoritter. Hver av dem har undergrupper, og tilsammen gir de oss et unikt bilde av hvordan små planetlignende legemer i det tidlige solsystemet ble bygget opp. Om du først vil ha en introduksjon til selve begrepet, kan du lese hva en meteoritt er.

Hvorfor finnes det ulike typer?

Tenk deg en asteroide som blir dannet av støv og steinbiter i den unge solsystemskiven. Hvis den blir stor nok, varmes den opp, blant annet av radioaktive grunnstoffer som brytes ned. Da smelter innsiden, og tunge metaller som jern og nikkel synker mot sentrum, mens lettere steinmineraler flyter opp. Resultatet er en lagdelt kropp med en jernkjerne, en stein-mantel og en skorpe, ikke ulikt det vi har på Jorden.

Når slike legemer senere knuses av kollisjoner, kommer biter fra alle lagene ut i rommet. Jernkjernen blir til jernmeteoritter, kjernegrensen gir stein-jern-meteoritter, og mantelen og skorpen gir steinmeteoritter. Andre asteroider ble aldri store nok til å smelte, og de er fortsatt blandinger av urmateriale. De gir en spesiell type steinmeteoritter.

Steinmeteoritter

Steinmeteoritter er den desidert vanligste gruppen. Blant meteoritter som er sett falle, utgjør de om lag 94 prosent. De deles i to:

Kondritter

Kondritter er de vanligste av alle, og utgjør rundt 86 prosent av alle observerte fall. De har fått navnet fra kondruler, små runde korn på omtrent en millimeter som har størknet fra smeltede dråper i den unge solsystemskiven. Når du skjærer en kondritt i to og polerer flaten, kan du ofte se disse perlene som en slags smådotter i steinen.

Kondrittene er ikke endret av smelting, og de er blant de mest uberørte materialene vi har fra solsystemets barndom. De inneholder også små flekker av jernnikkel-metall, noe som gjør at de ofte er svakt magnetiske. En underkategori, de karbonholdige kondrittene, inneholder vann bundet i mineraler og organiske forbindelser, blant annet aminosyrer. Moss-meteoritten som falt i Østfold i 2006, er en slik karbonholdig kondritt av typen CO3.

Akondritter

Akondritter har ingen kondruler fordi materialet har vært smeltet og omdannet. De ligner mer på jordiske bergarter som basalt, og kommer fra skorpen på større asteroider, eller fra Månen og Mars. Kjente grupper er HED-meteorittene, som antas å stamme fra asteroiden Vesta. Meteoritter fra Mars, som ALH84001 vi omtaler i artikkelen om hva en meteoritt er, hører også hjemme her.

Jernmeteoritter

Jernmeteoritter utgjør omtrent 5 prosent av observerte fall, men de er overrepresentert blant funn, fordi de er lettere å kjenne igjen og tåler vær og vind mye bedre enn stein. De består hovedsakelig av en legering av jern og nikkel, med nikkel som regel på mellom 5 og 20 prosent.

De er svært tunge i forhold til størrelsen, med en tetthet på nærmere 8 gram per kubikkcentimeter. Det er omtrent tre ganger så mye som vanlig stein. En jernmeteoritt på størrelse med en knyttneve kan dermed føles overraskende tung.

Det mest spesielle trekket oppdages først når overflaten skjæres, poleres og etses med syre: et mønster av krysslagte striper som kalles Widmanstätten-mønster. Det oppstår fordi to ulike jern-nikkel-mineraler krystalliserer ut i hverandre mens kjernen i en asteroide avkjøles ekstremt sakte, over millioner av år. Mønsteret kan ikke lages kunstig på samme måte, og er et av de sikreste tegnene på at en jernbit er en ekte meteoritt.

Overflaten på ferskere jernmeteoritter har ofte små groper som minner om fingeravtrykk. De kalles regmaglypter og skapes når luft river ut materiale under glødende ferd gjennom atmosfæren. Bildet øverst er av en jernmeteoritt, men ikke på Jorden: det er en stein som Curiosity-roveren fant på Mars i 2014 og døpte «Lebanon». Den viser nettopp den typen hullet, glinsende overflate man kan finne på jernmeteoritter på Jorden. Flere jernmeteoritter er siden funnet på Mars, deriblant en kalt «Cacao» i 2023.

Stein-jern-meteoritter

Dette er den sjeldneste gruppen, bare rundt 1 prosent av fallene, men de er blant de mest vakre. De består av omtrent like deler metall og silikatmineraler. Den mest kjente undergruppen er pallasittene, der gulgrønne olivinkrystaller ligger som edelstener inne i et nettverk av jern-nikkel. Når en pallasitt skjæres i tynne skiver, slipper lys gjennom krystallene som i et glassmaleri.

Pallasittene antas å komme fra grensen mellom kjerne og mantel i en asteroide som er ødelagt av kollisjoner. Det gjør dem til en slags fysisk skjæring gjennom innsiden av et planetlignende legeme.

Hva forteller det oss?

Hver gruppe forteller sin del av historien om solsystemet:

• Kondrittene viser hva byggematerialet var før noe ble til planeter.
• Jernmeteorittene er biter av kjerner fra legemer som en gang var store nok til å smelte.
• Stein-jern-meteorittene viser grensen der metall og stein skilte lag.
• Akondrittene viser hvordan overflater og skorper utviklet seg, også på Månen og Mars.

Hvis du vil forstå hvor alt dette materialet kom fra, kan du lese om asteroidebeltet, hvor mange av disse kroppene fortsatt kretser.

Hvordan vet du hvilken type du har?

Nøyaktig klassifisering krever laboratorieanalyser, blant annet mikroskopi av tynnslip og kjemiske målinger. Det finnes imidlertid noen enkle ledetråder du kan sjekke hjemme: tetthet, magnetisme og utseende. Hvordan du gjør det i praksis, gjennomgår vi trinn for trinn i guiden om å kjenne igjen en meteoritt. Hvis du tror du har noe uvanlig, er det lurt å ta kontakt med et naturhistorisk museum eller med Meteoritical Society, som er fagmiljøets internasjonale organisasjon og fører den offisielle databasen over godkjente meteoritter.

Kort oppsummert

• Kondritter: rundt 86 % av fallene. Stein med kondruler, små runde korn og litt metall.
• Akondritter: rundt 8 %. Stein uten kondruler, ligner basalt.
• Jernmeteoritter: rundt 5 %. Jern og nikkel, tunge, med Widmanstätten-mønster.
• Stein-jern-meteoritter: rundt 1 %. Metall og olivin, med glitrende krystaller i metallet.

Tallene er avrundede og varierer litt mellom kilder, men de gir et godt bilde av hvor ulikt stein og jern er representert blant meteoritter vi finner.