Slik kjenner du igjen en meteoritt: sjekkliste for hjemmebruk

Det skjer med jevne mellomrom: noen finner en tung, mørk stein i hagen, på stranden eller i en åker, og tenker at den må ha falt fra himmelen. Spenningen er forståelig, men sannheten er at nesten alle steiner som sendes til eksperter som «mulige meteoritter», viser seg å være helt vanlige jordiske bergarter, slagg fra gamle smelteverk eller jernmalm. Fagfolk kaller dem humoristisk meteor-wrongs, altså «meteorfeil».

Gode nyheter: du kan gjøre en rekke enkle tester selv, og de sorterer ut de fleste kandidatene. Her er en praktisk sjekkliste. Hvis du først vil ha en forklaring på hvilke grupper som finnes, kan du lese om typer meteoritter.

Steg 1: Se på overflaten

En ferskt falt meteoritt er ofte dekket av en tynn, mørk, matt eller litt blank smeltskorpe, typisk mindre enn en millimeter tykk. Den oppstår når overflaten smelter under reisen gjennom atmosfæren, og den har ofte en svart eller brunsvart farge. Under skorpen er steinen som regel lysere, grå eller brungrå.

Se også etter regmaglypter, grunne fordypninger som ligner på tommelavtrykk i leire. De kan oppstå når luftstrømmen under nedslaget graver ut små groper i overflaten. Mange meteoritter er dessuten avrundet og uten skarpe, nylig brukne kanter, fordi hjørnene smeltet bort.

Men pass på: gamle funn som har ligget lenge ute, kan ha mistet smeltskorpen helt. Er steinen rustbrun på utsiden, er det ikke nødvendigvis et dårlig tegn, for jernholdige meteoritter ruster.

Steg 2: Veie steinen

Meteoritter inneholder som regel mye jern og nikkel, og de føles derfor tyngre enn de ser ut. Prøv å sammenligne med en vanlig stein av samme størrelse. Hvis det er en stor forskjell, er det et lovende tegn. Jernmeteoritter har en tetthet på omtrent 7,5–8 gram per kubikkcentimeter, mens vanlig stein vanligvis ligger på 2,5–3. Steinmeteoritter ligger rundt 3,3–3,8, og det er altså en mer moderat forskjell.

Du kan måle tettheten selv: vei steinen på et kjøkkenvekt, og ta så volumet ved å senke den i et mål med vann og lese av hvor mye vannstanden stiger. Del vekt i gram på volum i kubikkcentimeter.

Steg 3: Test med magnet

De fleste meteoritter tiltrekker en kraftig magnet, fordi de inneholder metalliske jern-nikkel-korn. Bruk en neodymmagnet, ikke en vanlig kjøleskapsmagnet, for den siste er for svak. Jernmeteoritter fester seg godt, mens steinmeteoritter ofte gir en svakere respons, og enkelte er nesten ikke magnetiske i det hele tatt.

Dette er en nyttig test, men den er ikke bevis. Mange jordiske steiner er også magnetiske, for eksempel magnetitt, og de er ikke meteoritter. Til gjengjeld kan en stein som er helt upåvirket av magnet, ofte utelukkes som en jernmeteoritt.

Steg 4: Strektesten

Dra steinen over baksiden av en uglassert porselensflis. Hematitt, et vanlig jernmineral i jordiske steiner, gir en rød- eller brunrød strek. En meteoritt gir som regel ingen strek, eller bare en svak grå strek. Er streken rød, er det nesten helt sikkert en jordisk stein.

Steg 5: Se etter bobler

Meteoritter har aldri gassbobler. Hvis steinen er full av små hull som ligner på svamp eller på størknet skum, er det som regel en jordisk vulkansk stein eller slagg fra industri. Meteoritter kan ha groper på overflaten, men ikke bobleformede hulrom inne i steinen.

Steg 6: Ta et nærmere blikk på innsiden

Hvis du har en bit som kan slipes eller har et ferskt brudd, kan du se etter metallflekker som glinser som sølv eller stål. Metallet i meteoritter er i små korn som er fordelt jevnt i steinen. Se også etter kondruler, små runde korn på rundt en millimeter, som er typiske for den vanligste gruppen. Dette forklarer vi nærmere i artikkelen om typer meteoritter.

Ikke saw eller slip i en stein du tror er verdifull uten råd fra en ekspert. Du kan ødelegge informasjon som forskere ville ha trengt.

Steg 7: Tenk på sammenhengen

Spør deg selv:

• Så eller hørte du noe som tyder på et fall, som en kraftig ildkule og et smell? Da er sannsynligheten høyere. Slike fall er sjeldne, men skjedde i Moss i 2006.
• Ligger steinen på et sted der den ikke naturlig hører hjemme, for eksempel i grusen på en flat åker eller i is eller sand der det ellers ikke finnes stein? Det kan peke i riktig retning.
• Er det slagg fra gamle smelteverk i området? Norge har lange tradisjoner for jernframstilling og gruvedrift, og slagg er den vanligste feilen.

Vanlige feiltagelser

• Svarte, tunge og glatte steiner er oftest basalt eller jernrik slagg.
• Rustne klumper med bobler er nesten alltid slagg.
• Rundede steiner med glatt overflate er som regel elverullestein.
• Steiner med hvite striper av kvarts er bergarter fra grunnfjellet.

Hva gjør du hvis den fortsatt ser lovende ut?

Ta gode bilder fra flere vinkler, med en linjal eller mynt for målestokk. Skriv ned nøyaktig hvor og når du fant den, og vei den. Kontakt deretter et naturhistorisk museum, for eksempel Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og send bildene. Der kan fagfolk avgjøre om det er verdt å gå videre med laboratorietester. Hvis steinen viser seg å være en meteoritt, kan den bli klassifisert og registrert i Meteoritical Bulletin, den offisielle databasen over meteoritter, noe som er en stor ære for en finner.

Les gjerne også den innledende artikkelen om hva en meteoritt er for å forstå helheten bak sjekklisten.

Til slutt

Å lete etter meteoritter er en hobby som krever tålmodighet og en sunn dose skepsis. De aller fleste «funn» blir ikke meteoritter, men prosessen lærer deg mye om geologi, og når du en dag faktisk holder en ekte meteoritt i hånden, vil du vite hvorfor den er verdt ventetiden.