Meteorsvermer: når og hvordan du ser Perseidene og Geminidene

De fleste av oss har sett et tilfeldig stjerneskudd. Men noen netter i året er det annerledes: da kan du se ett nytt lysglimt hvert minutt, eller oftere. Dette er meteorsvermer, og de er blant de enkleste og vakreste naturopplevelsene du kan oppsøke uten noe utstyr overhodet. Her forklarer vi hvordan de fungerer, og hvordan du planlegger en natt under åpen himmel.

Hva er en meteorsverm?

Kometer og noen asteroider etterlater seg et spor av støv og småstein langs banen sin. Når Jorden hvert år krysser et slikt spor, treffer partiklene atmosfæren omtrent parallelt, og vi ser et større antall stjerneskudd på noen netter. Hvert korn er som regel ikke større enn et sandkorn eller en ert, og brenner opp lenge før det når bakken.

På grunn av perspektivet ser det ut til at meteorene stråler ut fra ett punkt på himmelen, kalt radianten. Det er den samme effekten som når snøfnugg ser ut til å komme mot deg fra ett punkt når du kjører bil i snøvær. Svermen er oppkalt etter stjernebildet radianten ligger i, derav navn som Perseidene, fra Perseus, og Geminidene, fra Tvillingene (Gemini). Meteorene kan likevel dukke opp over hele himmelen, så du trenger ikke stirre mot radianten. Faktisk ser du ofte flest lange spor i en viss avstand fra den.

Antall per time: ZHR

Du ser ofte tallet ZHR, som står for zenithal hourly rate. Det er det teoretiske antallet meteorer en observatør ville sett i timen under perfekte forhold, med mørk himmel og radianten rett over hodet. I praksis ser du som regel færre, kanskje halvparten eller mindre, fordi lysforurensning, skyer, måneskinn og lav radiant reduserer antallet.

Årets viktigste svermer

Disse datoene varierer litt fra år til år, så sjekk en oppdatert kalender, for eksempel hos Den internasjonale meteororganisasjonen, før du planlegger.

• Kvadrantidene, rundt 3.–4. januar. En kort men kraftig topp, med opp mot hundre meteorer i timen under gode forhold. Toppen varer bare noen timer, så timingen er avgjørende. I Norge er det kaldt og ofte skyet, men høy kontrast mot mørk vinterhimmel.
• Lyridene, rundt 22. april. Moderat sverm på rundt 18 i timen, fra kometen Thatcher.
• Perseidene, rundt 12.–13. august. Den mest populære svermen på den nordlige halvkule, med inntil rundt hundre i timen, og mange lyse meteorer. De kommer fra kometen 109P/Swift–Tuttle. Nettene har kommet tilbake i Sør-Norge, og været er mildt.
• Orionidene, rundt 21. oktober, om lag 20 i timen. De er rester fra Halleys komet, som du kan lese mer om i artikkelen om kometer.
• Leonidene, rundt 17.–18. november. Vanligvis moderat, men svermen har med ca. 33 års mellomrom gitt voldsomme meteorstormer.
• Geminidene, rundt 13.–14. desember. Ofte årets beste sverm, med opptil rundt 120–150 i timen. De er uvanlige fordi de kommer fra en asteroide, 3200 Phaethon, og ikke fra en komet. De er ofte lyse, fargerike og relativt langsomme.

I Norge kan sesongen påvirkes av lys sommernetter. I Nord-Norge er det for lyst til å se noe særlig i august, og for de nordligste er det først utpå høsten at mørket kommer tilbake.

Slik får du mest ut av natten

1. Velg riktig natt. Svermens topp varer ofte bare et døgn eller to. Se etter netter nær nymåne, siden fullmånens skinn vasker ut de svakeste meteorene.
2. Finn mørkt sted. Kjør vekk fra byer og tettsteder. Lysforurensningskart på nettet viser hvor himmelen er mørkest. Et åpent landskap med fri horisont er best.
3. Vent til etter midnatt. Fra midnatt til morgengry ser du forover i jordens bevegelsesretning rundt Sola, som å kjøre en bil der frontruta fanger flere regndråper enn bakruta. Flere partikler treffer, og de er raskere og lysere.
4. Gi øynene tid. Etter 20–30 minutter i mørket ser du mye mer. Unngå mobilskjermen, eller bruk rødt lys.
5. Ligg ned. En solseng eller liggeunderlag og en varm sovepose gjør at du kan se på himmelen i timevis uten stiv nakke. Se mot et stort område, og la blikket flyte.
6. Kle deg godt. Selv i august kan det være kaldt om natten i Norge. I desember og januar trenger du mye varmt tøy, og gjerne en termos.
7. Vær tålmodig. Meteorer kommer i byger med pauser mellom. Gi det minst en time.

Du trenger verken kikkert eller teleskop. Faktisk er det best uten, fordi de bare viser et lite utsnitt av himmelen.

Fotografering

Vil du forsøke å ta bilde, trenger du et kamera som kan stilles manuelt, et stativ og gjerne et vidvinkelobjektiv. Sett lukkertiden til 15–30 sekunder, blenderen så åpen som mulig, og en høy ISO, for eksempel 1600–3200. Rett kameraet mot et bredt område av himmelen, gjerne sammen med noe i forgrunnen, og la det ta bilde etter bilde. Du får et fint resultat bare hvis en meteor tilfeldigvis dukker opp i riktig øyeblikk, så vær forberedt på å ta hundrevis av bilder. Bildet øverst er et slikt nattbilde, med trær i forgrunnen mot en stjernehimmel.

Hva med at noe faller ned?

Meteorene i en sverm er for små til å nå bakken. De brenner opp i 70–100 kilometers høyde. Selve meteorittene, steinene som faktisk lander, kommer fra større biter, og er tilfeldige fall som ikke hører til noen sverm. Vil du lese mer om forskjellen, finner du den i artikkelen om hva en meteoritt er.

Gjør det til en vane

Mange som først ser en meteorsverm, blir hektet. Det krever lite å komme i gang: en varm jakke, en stol og en klar natt. Er du nybegynner, har vi samlet de viktigste rådene i guiden til å komme i gang med stjernekikking, og når nettene er mørke, kan du kombinere meteorjakten med å lete etter Melkeveien.

Neste gang du hører om en meteorsverm i nyhetene, kan du tenke på at du da får se tusenvis av år gamle støvkorn fra en komet som tilfeldigvis flyr inn i atmosfæren. Det er et fantastisk skue, og det eneste du trenger, er å se opp.